Velkommen til Gjøding, en
Sunn og kvalitetssikker gård
Alex Hansen
Daglig leder
Prestegården i Hurdal har en lang historie og gjennom ulike tidsepoker har både hus og hage endret seg. I dag er fortsatt hagens areal intakt. Gamle frukttrær, en liten fontene og et lysthus av hassel er elementer fra ulike perioder i hagens historie. Målsettingen med rapporten er å tydeliggjøre hagens historie og situasjonen slik den er i dag. Rapporten inneholder en kulturhistorisk analyse av verneverdier i hagen og en anbefalt plan for videre forvaltning av eiendommen.
Gjøding gård er av de eldste gårdene i bygda og sentralt plassert. Våningshuset som stod her da gården ble prestegård har med stor sannsynighet hatt en hage da dette er en storgård i bygda. Vi kjenner ikke kilder i dag som kan fortelle mer om dette anlegget.
Sogneprest Beylegård skriver i 1829 at den nye presteboligen bygges på samme sted som det gamle våningshuset. Det kan hende man også bruker hele eller deler av den gamle grunnmuren til den nye prestegården. At den nye bygningen legges på akkurat samme sted som den gamle bekreftes av tegningen fra 1855 og av fotografi noe senere på 1800-tallet. Bildene viser at de gamle tunbygningene fortsatt består, mens gården har fått nytt våningshus. Plasseringen av den nye bygningen forholder seg til det gamle tunets formasjon.
I 1879-1880 bygges prestegården om til sveitserstil med utbygg av arker i 2. etasje. Bygningen får panel, detaljer i sveitserstil og vinduene byttes. At det dreier seg om en ombygging og ikke oppføring av ny bygning bekreftes i Kari Gløersens bok Og så gled båten ut i sjøen fra 1951. I boken skriver Kari Gløersen om sin oppvekst på Hurdal prestegård. Hennes far Hans Edvard Hansen var sogneprest i Hurdal fra 1877- 1885. Hun har endret navnet fra Hurdalen til Bødalen, men stedet er lett gjenkjennelig. I boken nevner hun ombyggingen av hovedbygningen: 1
Tidlig på 1900-tallet endrer hagemoten seg. De gamle hagene med slyngede ganger blir etterhvert umoderne. Det blir igjen populært å anlegge hager i formal stil med komposisjoner basert på rektangler, kvadrater og symmetri. Denne moten vil etterhvert også prege prestegårdshagen, kanskje allerede fra 1920, men muligens også noe senere.
I denne perioden forenkles hagen samtidig som det plantes inn både trær og prydbusker. Hagegangene gror igjen og hagen preges av større plenarealer som er i tråd med tidens idealer der hagene i større grad blir en lekeplass for barn og et sted med lys og luft hvor man også kan sole seg. Springvannet er i drift helt frem til ca. 2000. På slutten av 1900-tallet gror hagen mer og mer igjen. Prydbuskene brer seg utover til de dan – ner store felt og kratt vokser opp spesielt i hagens ytterkanter. En storm i 2001 velter flere trær og hele hagen er preget av nedfall og buskas som har grodd opp. Dette blir i første del av 2000-tallet ryddet opp. En ny vannledning som krysser hagen fra sørøstre hjørne over til vestre del legges tidlig på 2000-tallet og det gir samtidig mulighet til å rydde endel av oppslaget av kratt i hagen.
I 2016 leier Foreningen for Felleshuset som er tilknyttet Hurdal Øko – landsby prestegården. Det startes et omfattende ryddearbeid for å fjerne oppslag av kratt og selvsådde trær i hele hagen. Dette arbeidet fortsetter i 2017 og man kan igjen oppleve hele hagens areal med de bærbusker, stauder og prydbusker som har overlevd i hagen. Sommeren 2017 gjør Stephen Barstow befaringer med planteregistrerin – ger i prestegårdshagen. Bakgrunnen var å undersøke muligheten for et prosjekt der foreningen KVANN – Norwegian seedsavers kan engasjere seg i prestegårdshagen med deres kompetanse på historisk plantema – teriale. T
